Hvem var Green Boots? Historien bak Everests beryktede klatrer

Introduksjon

Mount Everest har fått oppmerksomhet og fascinasjon fra eventyrere og fjellklatrere fra hele verden på grunn av de vakre høydene og landskapet. Men i tillegg til de strålende naturskjønne landskapene og toppene finnes det en rekke høytidelige historier. En av dem er ingen ringere enn «Grønne støvler».

Green Boots er det bevarte liket av en klatrer som døde på Northeast Ridge-ruten til Mount Everest , hvis distinkte grønne fjellstøvler gjorde ham lett gjenkjennelig. I løpet av det siste tiåret har «Green Boots» blitt et beryktet landemerke på Everest, og fungerer som en gjenværende påminnelse om fjellets krefter og den tollen det krever av klatrere som prøver å oppnå perfeksjon.

Green Boots, som ligger i en liten kalksteinsgrotte på omtrent 8,500 meters høyde, ligger på ruten som brukes av nesten alle klatrere fra den tibetanske siden. Mange klatrere stopper ved Green Boots ikke bare for å få pusten, men for den tankevekkende erkjennelsen av at et fjell kan drepe et menneske.

Blant det voksende og stadig mer kjente klatremiljøet på Everest blir hulen der Green Boots ligger ofte omtalt som «Green Boots», noe som viser hvor dypt denne personens historie har etablert seg i fjellklatringens historie. Hans tilstedeværelse er en konstant påminnelse om at selv med forbedret utstyr, trening og værmeldinger, er Everest et sted der naturen overvinner alle klatrernes forberedelser.

Historien om Green Boots er tragisk og snakker om det problematiske forholdet mellom menneskelige ambisjoner og naturens krefter. Green Boots minner oss stille om dysfunksjonen i fjellenes agnostiske natur, mens mange ser på Everest som den ultimate utfordringen for utholdenhet og evner. Hans tilstedeværelse fortsetter å både advare og inspirere klatrere som prøver å bestige Everest, og Green Boots vil forbli ikke bare en geografisk markør, men en uutslettelig kobling til farene ved Everest.

Grønne støvler er spesielle siden de har to roller på Everest. For det første har kroppen blitt et navigasjonsmerke i det dødelige terrenget. Klatrere bruker plasseringen av Grønne støvler som en referanse for å forstå sin fremgang over et dødelig terreng. I tillegg er Grønne støvler en ubestridelig representasjon av risikoene og ofrene ved fjellklatring i stor høyde.

Legenden om de grønne støvlene

Når klatrere nevner «Grønne støvler», refererer de til en ukjent klatrer hvis kropp ble et av Mount Everests mest beryktede og identifiserbare landemerker. Navnet er avledet fra de grønne Koflach-støvlene klatreren hadde på seg, som var tydelige mot snøen og gjorde det mulig å identifisere dem som passerte på vei opp og ned igjen. Over tid ble «Grønne støvler» et dystert veipunkt så vel som et symbol på farene ved Everest. Enhver klatrer på Northeast Ridge-ruten vil se den tragiske skikkelsen på sin bestigning.

Green Boots' kropp ble funnet sammenkrøpet i en dyp kalksteinsnikke, nå omtalt som «Green Boots Cave». Den ligger omtrent 8,500 meter over havet på Northeast Ridge-ruten, i utkanten av den beryktede «dødssonen», hvor oksygennivået er lavt, noe som gjør det mulig å overleve i et begrenset antall timer.

Hulen ligger omtrent 350 meter under toppen og like under det beryktede «Første trinn», så den er et uunngåelig landemerke for enhver klatrer som klatrer opp fra nordsiden. Hulen er full av kasserte oksygenflasker, noe som gir enda et uttrykk for miljøets negative natur.

Mer enn bare et utstyr, blir de grønne Koflach-støvlene en ren gjenstand, og den ukjente klatreren forvandles til et varig symbol. De grønne støvlene er fengende for øyet på grunn av den selvlysende fargen, som danner en skarp kontrast mot fjellets hvite vidde. De var den tilbakevendende referansen for navigasjonssignaler og et nåværende symbol på farene som ventet i stor høyde i mange sesonger på Everest.

Symbolikken bak «De grønne støvlene» varer ikke bare som en tragisk fortelling, men også som en sterk representasjon av hva som kan skje i Everests ugjestmilde miljø og hvor lett suksess kan bli til nederlag på verdens høyeste punkt.

Identiteten: Hvem var Green Boots på Everest?

Det er enighet om at «Grønne Støvler» er Tsewang Paljor, en indisk klatrer og medlem av det indo-tibetanske grensepolitiet (ITBP). Dette er nå den mest aksepterte teorien blant klatrere og historikere av to grunner: Paljor hadde på seg særegne grønne Koflach-fjellklatringsstøvler da kroppen hans døde – støvler som er nøyaktig like de på «Grønne Støvler» da kroppen ble funnet i kalksteinsgrotten langs den nordøstlige ryggen til Everest. Forbindelsen mellom Paljor og Grønne Støvler har fortsatt å eksistere til tross for debatt gjennom årene, ettersom Paljor har blitt symbolet på fjellets farer og prisen for klatring i høyden.

Paljors dødsdømte ekspedisjon var i mai 1996 da han ble med i ITBP som en del av en liten gruppe for en ambisiøs bestigning av Everest fra den mindre bereiste nordøstryggen. Teamet besto av seks klatrere med solide ferdigheter. Hver av dem møtte kraftige vær- og tekniske utfordringer på veien til toppen. Uten hjelp fra sherpaguider gjorde Paljor, Subedar Tsewang Samanla og Lance Naik Dorje Morup sitt siste bestigningsforsøk 10. mai 1996.

Teamet presset seg mot toppen ved å fikse isklatretau og brøyte stier for andre klatrere. Ikke overraskende snudde tre av teammedlemmene tilbake på grunn av det raskt forverrede været på toppdagen, mens Paljor og to av gruppemedlemmene fortsatte å presse seg videre. Ifølge radiosendinger mistet de kontakten etterfulgt av en rapport om at de hadde nådd toppen sent på dagen, og ingen av de tre returnerte til den øvre leiren.

Tragedien med Green Boots inntraff under den beryktede Everest-katastrofen i 1996, en av de verste årstidene i fjellets historie. Klatrere på både nord- og sørsiden ble strandet i livstruende forhold under en voldsom snøstorm som resulterte i åtte klatreres død på to dager.

Paljor og lagkameratene hans omkom i stormen, noe som økte klatresesongens dødstall. Paljors kropp, som lå i en liten hule på 8,500 meters høyde, ble et landemerke for fremtidige klatrere; en dyster påminnelse om farene og historien om ofringer på toppen av Everest under klatring.

Konteksten til Everest-tragedien i 1996

Klatresesongen i 1996 blir ofte omtalt som den dødeligste tiden i Everest-klatringen, ettersom åtte klatrere omkom i løpet av tre dager da en tragisk storm traff fjellet. Det store antallet kommersielle ekspedisjoner og mange team som forsøkte å bestige toppen samme dag, forårsaket flaskehalser og synkroniseringsmareritt for klatrere som stort sett var avhengige av guidefirmaer, noe som er nært knyttet til katastrofen.

Situasjonen illustrerte de dødelige konsekvensene av trafikkork, konkurranse mellom guideselskaper for toppen og uforutsigbarheten i Everests dødssone. Denne katastrofen som skjedde på Everest i 1996 er alltid knyttet til historien om grønne støvler. Tsewang Paljor ble et offer for den brutale stormen og tok seg til Everest, sammen med sine ledsagere, inkludert ekspedisjonslederne Rob Hall og Scott Fischer.

De fleste klatrere på Northeast Ridge-stien aksepterer at Green Boots var Tsewang Paljor, en indisk klatrer. Noen av poengene i Krakauers beretning om hendelsene tjener som en påminnelse om alvoret i situasjonen og fjellvandringen i stor høyde i Himalaya. Katastrofene i 1996-sesongen tjener til syvende og sist som både illevarslende påminnelser om Everests dødelige natur og et glimt inn i de menneskelige historiene bak noen av verdens kaldeste steder.

Hvorfor grønne støvler ble værende på Everest

Likene på Everest, inkludert de grønne støvlene, blir ofte etterlatt på grunn av den barske og farlige naturen ved klatring i stor høyde. Everests dødssone ligger i en høyde av 8500 meter, kjent for farlig lave oksygennivåer, temperaturer under null og uforutsigbare værmønstre.

Å flytte en frossen kropp som veier over 100 kg krever spesialtau og utstyr, en kunnskapsrik redningsmann og betydelig arbeidskraft. Redningsmannskapets risiko og sikkerhet oppveier ofte andre klatreres redning.

I tillegg kan ikke helikoptre operere over visse høyder på grunn av den tynne luften. Det har blitt en rutemarkør og et veipunkt for klatrere på Northeast Ridge-ruten. De distinkte grønne Koflach-støvlene og kroppen i en kalksteinshule er nyttige for navigering i «dødssonen».

Likets tilstedeværelse reiser imidlertid etiske spørsmål, fordi klatrerne måtte håndtere den vanskelige omstendigheten å passere noen av kollegene sine som lå døde i dødssonen. Uten tvil er det primære målet i dødssonen overlevelse, men ofringene som utføres der er ment å redde andre. Forholdene på Everest er tøffe og uunngåelige; verken traumet eller de ugunstige omstendighetene.

Mysteriet og debattene

I mange år har identiteten til Green Boots vært et hett tema i klatremiljøet. Det er enighet om at Green Boots enten er Dorje Morup, en annen klatrer på laget, eller Tsewang Paljor, en indisk klatrer som deltok i den indo-tibetanske grensepolitiets (ITBP) ekspedisjon i 1996.

Denne teorien ble fremhevet av statsminister Das i en artikkel i Himalayan Journal fra 1997, som bemerket rapporter om at Morup ble sett sterkt frostskadet på Northeast Ridge-ruten mellom First og Second Step. Morup var sist kjent for å være i live, men var i dårlig forfatning, og noen mener at han var klatreren som døde sammenkrøpet under en steinblokk nær Camp 6 – stedet som er assosiert med Green Boots.

Historien om Green Boots er fortsatt ukjent på grunn av det ufunnede liket og de ekstreme forholdene på Mount Everest. Når lik blir funnet på fjellet, kan de ikke identifiseres på grunn av de ekstreme klimaforholdene, og ingen rettsmedisinske bevis har vært i stand til å bekrefte identiteten til Green Boots. Enten det er Paljor eller Morup, forblir Green Boots en påminnelse om Everests dødelige risikoer og den fine grensen mellom å leve og dø på fjellet.

Fjerningsforsøkene og nåværende status

Green Boots, klatrerens kropp identifisert som Tsewang Paljor, forble et velkjent merke på Everest North East Ridge-ruten i flere år. Kroppens knallgrønne støvler gjorde figuren unik for klatrerne som krysset «dødssonen», som lå inne i en liten kalksteinshule på omtrent 8,500 meters høyde. Enkelte rapporter fra 2014 hevder at Green Boots' kropp ikke ble funnet på det tildelte stedet på Everest.

Det antas at China Tibet Mountaineering Association, gruppen som forvalter nordsiden av Everest, muligens flyttet eller verdiggjorde kroppen ved å dekke den til, for å redusere den psykologiske påvirkningen på klatrerne. Selv om Green Boots ble fjernet, forsvant den ikke helt fra Mount Everest. Noen klatrere har rapportert at de så kroppen igjen rundt 2017, ikke i sin tronende posisjon som en menneskelig markør, men lenger nede i hulen. Til tross for at Green Boots forsvant fra syne, er hulene og skråningene fortsatt strødd med kasserte oksygenbeholdere.

Stedet er fortsatt et dystert utgangspunkt for klatrere der de kan være vitne til de potensielle dødelige risikoene ved å bestige Everest, men de grønne støvlene er absolutt mindre synlige nå. Beslutningen om å flytte de grønne støvlene symboliserer et kompromiss mellom de emosjonelle vanskelighetene knyttet til Everests forlatte lik og de avdødes integritet. De fleste kroppene blir etterlatt på fjellet på grunn av uvær, utfordrende terreng og begrensede ressurser som penger og sikkerhetsinfrastruktur.

Hendelsen med de grønne støvlene fortsetter å utløse etiske diskusjoner om forpliktelsene klatrere og myndigheter har når det gjelder naturlige dødsfall i dødssonen. Skiskallet og kroppen er fortsatt en del av Everests tragiske historie, og det er en arv som en meningsfull tilstedeværelse for mange som klatrer den høyeste toppen.

Arven etter grønne støvler

Historien om Green Boots økte forståelsen av farene og realitetene ved å bestige Mount Everest. Den frosne kroppen, kjent som et populært landemerke på Northeast Ridge, tvinger klatrere til å konfrontere de dødelige farene i «dødssonen» og de psykologiske vanskene som er involvert i å bare holde seg i live. Green Boots har blitt en sterk påminnelse for eventyrere som fullfører Everest-vandringen.

Arven etter Green Boots har dukket opp i mange bøker, dokumentarer og rapporter, inkludert Jon Krakauers Into Thin Air og utallige dokumentarer om fjellklatring som ble startet etter Everest-katastrofen i 1996. De fleste av disse beretningene peker ikke bare på de menneskelige kostnadene ved å klatre i så høye høyder, men også de etiske dilemmaene som klatrerne ble konfrontert med. Historien om Green Boots fortsetter å være fengende og utdanne publikum over hele verden, og fremhever fjellets hensynsløshet og ofrene som ble gjort av de som forsøker å nå toppen.

Til syvende og sist er Green Boots en påminnelse om Everests barske virkelighet. Green Boots er mer enn et navigasjonspunkt, ettersom de symboliserer grensen mellom liv og død, mot, utholdenhet og den tragiske skjebnen til klatrere som kommer til verdens høyeste fjell.

Konklusjon

Historien om Grønne Støvler er et pågående mysterium som henger igjen i noens sinn, spesielt blant klatrere. Selv om alle ser ut til å tro at Grønne Støvler er Tsewang Paljor, en indisk klatrer som døde i Everest-katastrofen i 1996, har hans faktiske identitet aldri blitt offisielt bekreftet, og gått tapt i den harde realiteten i dødssonen.

På Northeast Ridge, i en liten kalksteinshule, ble Green Boots mer enn en frossen kropp; den ble et populært landemerke og en påminnelse til alle klatrere om de potensielle risikoene, møtene og den usikre veien enhver klatrer står overfor under klatringen til toppen.

Grønne støvler har i flere tiår representert de fysiske og psykologiske aspektene ved fjellklatring i stor høyde. Det er ikke bare en navigasjonsmarkør, men en påminnelse om den menneskelige kostnaden bak æren ved å bestige Everest.

Samtalen om identitet, etiske dilemmaer og historier kan ikke hjelpe den komplekse legenden. Selv om kroppen ble flyttet eller dekket til i 2014, er arven fortsatt dypt forankret i Everests historie og kultur.

Til syvende og sist er Grønne Støvler et sterkt symbol som oppmuntrer mange klatrere til å tenke annerledes: Er det en advarsel om de dødelige konsekvensene av å bestige Everest, eller er det et ikon for menneskelig utholdenhet og besluttsomhet om å bestige Everest for enhver pris?

Den mystiske figuren legemliggjør begge betydningene, noe som tjener som en påminnelse om at Everest er et sted der ambisjoner møter naturens største utfordringer. Hvert skritt fremover tynges av livene som ofres og ambisjonene som forfølges.